Kom i gang med driftsbudsjettet
Driftsbudsjettet er et slags forhåndsregnskap som viser hvilke inntekter og kostnader bedriften din kommer til å ha over en gitt periode. Dette kalles også et resultatbudsjett da budsjettet viser forskjellen mellom bedriftens inntekter og kostnader, og på den måten indikerer om bedriften vil gå med overskudd eller ikke.
Hvorfor bør du bruke et driftsbudsjett?
Vi anbefaler alle våre kunder å sette opp et driftsbudsjett da denne øvelsen gir god innsikt i bedriftens finansielle forhold og forventende utvikling. På den måten kan du bedre planlegge og legge til rette for tiden som kommer. Ved å sammenlikne driftsbudsjettet med det faktiske regnskapet gjennom året, kan du fange opp uønsket utvikling så tidlig som mulig og justere kursen deretter.
Du kan også bruke driftsbudsjettet til å simulere ulike scenario. Hvordan ser resultatet ditt ut dersom det skulle oppstå uventede endringer i kostnadsbildet? Vil det komme perioder med behov for ekstra finansiering? Ved å bruke budsjettet kan du bedre forutse hvor skoen vil trykke og ta de riktige grepene i tide.
Kom i gang med driftsbudsjettet
Det er viktig at du setter opp budsjettet med de postene som gjør det oversiktlig og enkelt for deg selv å bruke. Blir det for mye budsjettakrobatikk, forsvinner ofte mye av hensikten med budsjettet. Det er særlig to begrep som er greit avklare før vi går i gang; periodisering og kostnader.
Periodisering
Periodisering betyr at inntekter og kostnader fordeles måned for måned. Da får du et nøyaktig bilde på når inntektene og kostnadene dine faktisk påløper, samt hvordan de påvirker resultatet. Tommelfingerregelen er at inntekter føres i den måneden de blir opptjent, og kostnader føres i den måneden de blir brukt.
Kostnader
Utgiftene dine blir til kostnader i det øyeblikket de forbrukes. Med andre ord, når du kjøper inn en vare kalles den en utgift. Så snart denne varen blir brukt, blir den til en kostnad som du fører i den måneden du brukte den. Vi skiller mellom to typer kostnader, variable og faste.
Variable kostnader er som regel direkte knyttet til bedriftens produksjon. Dette kan være innkjøp av råvarer som for eksempel en baker som kjøper mel for å bake brød. Slike kostnader stiger når produksjonen øker og kalles derfor variable; jo flere brød som bakes, jo mer mel må kjøpes.
Faste kostnader påløper uavhengige av størrelsen på produksjonen. Med andre ord, de verken øker eller synker etter hvor mange brød som bakes. Derfor kalles de faste kostnader. Typiske faste kostnader er leie av driftslokaler, lønn til ansatte, forsikringer også videre.
Når du har trukket de variable kostnadene fra salgsprisen får du det som kalles dekningsbidraget. Dette er de pengene du sitter igjen med til å dekke de faste kostnadene med. Dersom dekningsbidraget er større enn de faste kostnadene går bedriften med overskudd.
Våre fem tips for å komme i gang
- Bruk tall fra tidligere års regnskap som utgangspunkt når du skal estimere inntekter og kostnader. Dersom du mangler tall fra tidligere år, kan ofte en regnskapsfører bistå med å sette opp budsjettet.
- Vær realistisk og ta heller i litt ekstra når du estimerer kostnader, og vær heller litt forsiktig når du estimerer inntekter.
- Husk å inkludere både arbeidsgiveravgift og feriepenger når du budsjetterer lønnskostnader.
- Med driftsbudsjettet har du et godt utgangspunkt til å sette opp et likviditetsbudsjett. Les vår artikkel og last ned vår gratis likviditetsbudsjett-mal her.
- Dersom det kommer perioder hvor inntektene ikke strekker til, kan det være lurt å ha ekstra finansiering i bakhånd. Her kan du lese mer om fakturasalg som finansieringsform for perioder med svingene likviditet.
Lykke til!
Ønsker du en uforpliktende prat om fakturasalg?
Fyll ut skjemaet, så vil en av våre rådgivere ta kontakt så snart som mulig.
